Datavirus: Dette er de største truslene mot datamaskinen din

En oversikt over mulige virus og hva du kan gjøre med dem

Datavirus er allestedsnærværende i den digitale tidsalderen. Hvis du surfer regelmessig på nettet, har datamaskinen din sikkert blitt infisert av et datavirus på et tidspunkt. Men hva er egentlig et slikt virus, og hvordan kommer det inn på datamaskinen din? Vi forklarer her på en lettfattelig måte hvordan internettvirus fungerer og hvordan du kan beskytte deg selv.

Hva er et datavirus?

Et datavirus er et dataprogram eller programkode som utilsiktet er installert på en datamaskin eller smarttelefon ved hjelp av et vertsprogram. Der kan viruset manipulere datamaskinen, utføre skadelige funksjoner eller skade filer. Datavirus er skadelig programvare, men de skiller seg fra ormer eller trojanere ved at de kan reprodusere og spre seg. Skaden datavirus kan forårsake, hvordan du kan få hjelp med datavirus og ytterligere svar på de tolv viktigste spørsmålene om datavirus finner du her.

Hvor lenge har datavirus eksistert?

Ideen om at det er et dataprogram som reproduserer seg selv og dermed sprer seg, har eksistert siden slutten av 1940 -tallet. På den tiden presenterte matematikeren John von Neumann en tilsvarende oppgave. Som et resultat behandlet andre forskere fenomenet med det selvutbredende dataprogrammet. Det såkalte "creeper virus" regnes som det første dataviruset som har fått navnet i verden. Det var et eksperiment av forskere. De utviklet et program som spredte seg uavhengig i "Arpanet", forløperen til dagens World Wide Web. I motsetning til virus som er i omløp i dag, er "Creeper" en ufarlig testvariant.

Skadelige virus ble ikke brakt i omløp av kriminelle før på 1980 -tallet, da det kommersielle Internett tok fart rundt om i verden.

Hvor fikk datavirus navnet sitt fra?

Vi kjenner alle virus. De kan utløse en rennende nese, feber eller andre symptomer på sykdom. En særegen egenskap ved virus er imidlertid at de kan reprodusere og spre seg. Datavirus har også denne egenskapen. Det er derfor de kalles det.

Det er mange forskjellige typer datavirus. De spiller en sentral rolle i IT -sikkerhet. Det er viktig å kjenne forskjellene slik at du bedre kan beskytte deg mot dem.

Hva slags datavirus er det?

Datavirus, som trojanere eller ormer, er en stor del av skadelig programvare. Virus kjennetegnes ved at de kan spre seg selv, sammenlignbare med virus som angriper levende vesener.

Denne tabellen viser hovedsakelig alle vanlige typer datavirus basert på deres sentrale egenskaper, hvordan de fungerer og hvor farlige de er.

Type datavirus	kjennetegn	funksjonalitet	Farepotensial og beskyttelse
Epost virus	E-postvirus kjennetegnes enten av et vedlegg eller en fil som er skjult i e-postteksten. Filutvidelsene til vedleggene er kamuflert med "normale" filtillegg som .docx, .pdf eller .xls. Faktisk er det en kjørbar fil som .exe eller .dll vedlagt.	Dataviruset er i et filvedlegg til en e -post. Så snart brukeren åpner vedlegget, starter skadelig programvare det inneholder. Viruset ligger i et HTML -tekstelement i e -posten. Den ondsinnede koden startes så snart HTML -filen er lastet inn i e -posten.	Alle som kommuniserer mye via e -post mottar e -post hver dag. Dette øker risikoen for at et infisert vedlegg ved et uhell åpnes. Fremfor alt er det viktig at du sjekker om den aktuelle e-posten kommer fra en pålitelig avsender. I tillegg bør du ikke ha HTML i e-post som er lastet av e-postprogrammet som standard, men bare etter bekreftelse. Hvis du finner en e -post mistenkelig, kan den skannes av et vanlig virusbeskyttelsesprogram før du åpner den.
Programvarevirus (programvirus)	Disse datavirusene spres gjennom nedlasting av programvare. Uten en oppdatert virusskanner kan de ikke gjenkjennes som skadelig programvare. Programvarevirus spres også ofte via antatte virusskannere. Brukeren advares om et "virusangrep" via et reklamebanner eller andre annonser. Samtidig anbefales det å skanne med et "virusprogram", som programfilene kan lastes ned gratis.	Brukeren laster den infiserte programvaren til datamaskinens harddisk ved å laste den ned eller bruke en USB -pinne. Med installasjonen av filen kan dataviruset slå seg ned på de ønskede stedene på datamaskinen og for eksempel spionere ut passord eller infisere andre filer og spre seg gjennom dem.	Programvarevirus er farlige for brukere som leter etter gratis programvare på Internett. Uansett bør du bare laste ned filer fra offisielle produsentens nettsteder. Før du installerer det, bør virusbeskyttelsesprogrammet ditt kontrollere om filen er infisert.
Boot sektor virus	Disse virusene gjør seg ofte merkbare når datamaskinen starter veldig sakte. Som navnet antyder, infiserer disse virusene boot -sektoren på datamaskiner. Han er ansvarlig for å laste inn operativsystemet.	Boot -sektorvirus spres tradisjonelt via flyttbare medier. Denne typen virus er nå hovedsakelig tilgjengelig som e -postvedlegg.	Hvis du bruker e-post regelmessig, bør du være spesielt oppmerksom på e-postvedlegg fra tredjepartsavsendere. Med den nyeste virusbeskyttelsesprogramvaren oppdages vanligvis oppstartsektorvirus pålitelig. Det er viktig at programvaren har en e -postskanner.
Makrovirus	Makrovirus forkler seg som såkalte "makroer". Dette er små skript som kan brukes til kontorprogrammer. Programvaren gjør det mulig å legge inn tilleggsfunksjoner i Word -dokumenter.	Disse datavirusene kommer inn på datamaskinen din gjennom nedlastede makroer. Makroene tilbys for Office -programmer som Word, Excel eller Powerpoint.	Hvis du ofte bruker Office -programmer med makroer, bør du nøye sjekke kilden den kommer fra før du laster ned makroen. En virusskanner med oppdaterte virusdefinisjoner er også viktig.
Minneboende virus	Disse virusene kan gjøre seg bemerket blant annet ved at minnet raskt blir overbelastet.	Minneboende virus ligger i datamaskinens hovedminne (RAM). Det er her du vanligvis fjerner den opprinnelige virusfilen. På denne måten forblir du kamuflert i arbeidsminnet og kan utføre oppgavene som er kriminelle der.	Disse virusene spres både via e-post og infiserte nedlastinger eller lagringsmedier. Fordi minneboende virus fungerer direkte i minnet, er de farligere fordi de er vanskeligere å oppdage. Et kraftig antivirusprogram som kontrollerer alle innkommende filer er spesielt effektivt her.
Virus med direkte handling	Disse datavirusene angriper stort sett kjørbare filer som .com eller .exe. Så sletter de seg selv. Disse virusene er de enkleste for kriminelle å programmere. På den annen side er deteksjonsraten for virusbeskyttelsesprogrammer også veldig høy.	Så snart dette viruset lander på datamaskinen din, vil det begynne å skanne datamaskinen din etter .exe- eller .com -filer. Hvis den har funnet passende filer, infiserer den dem og sletter seg selv. Det kan til slutt spre seg gjennom disse filene eller utføre den ondsinnede koden.	Disse virusene spres via nedlastinger eller e -postvedlegg. Oppdaterte virusdefinisjoner og et moderne antivirusprogram kan raskt oppdage og eliminere direktevirkende virus.
Flerpartisvirus	Disse virusene kan bremse datamaskinen din eller gjøre dem knapt merkbare.	Flerpartis datavirus angriper både hovedminnet og oppstartssektoren. På denne måten “graver” virusene seg veldig dypt inn i datasystemet ditt og kan forårsake skade der. Mange av disse virusene kan ikke fjernes med en enkelt skannings- og slettingsprosess. Fordi så lenge for eksempel bare hovedminnet blir renset, kan viruset gjenopprette seg selv via oppstartssektoren hver gang datamaskinen startes på nytt. Dette er grunnen til at disse datavirusene også kalles "oppstartsektorvirus".	Disse virusene kan spre seg via nedlastinger, flyttbare medier eller e-postvedlegg. For å eliminere og beskytte mot denne typen virus trenger du et kraftig antivirusprogram som sjekker oppstartssektoren og minnet under skanningen.
Polymorfe virus	Som andre virus kan polymorfe virus begrense datamaskinens funksjonalitet.	Disse virusene infiserer en datamaskin og begynner deretter å endre strukturen.	Som andre virus kommer også polymorfe virus inn på en datamaskin via e -postvedlegg eller nedlasting av programvare. Siden de kan endres etter angrepet, har virusbeskyttelsesprogrammer en spesielt vanskelig tid å oppdage denne skadelige programvaren. Det er derfor viktig at du holder virusdefinisjonene til antivirusprogramvaren oppdatert og at du utfører vanlige skanninger.

Som du kan se, finner datavirus mange måter å komme seg inn på datamaskinen din så ubemerket som mulig. Uavhengig av type datavirus, bør du være forsiktig med Internett-nedlastinger og e-postvedlegg selv. Et oppdatert virusbeskyttelsesprogram anbefales også på det sterkeste. Du kan kontrollere ytelsen til virusprogrammet ditt med et testvirus.

Hvordan skiller datavirus seg fra internettormer eller trojanere?

Som en trojansk hest trenger et datavirus også en såkalt "vert" for å infisere et system. Ormer, derimot, trenger ikke en vert for å spre seg.

Imidlertid har ormer og virus det til felles at de kan reprodusere seg selv. Trojanere kan spre både ormer og virus, mens virus i seg selv ikke "transporterer" annen skadelig programvare.

Disse virusene har kommet inn i nyhetene på grunn av deres farlighet

• ufarlige virus: Datavirus som ikke har blitt brukt til å skade historien, men hovedsakelig for "moro", er Creeper-viruset fra 1971, Elk Cloner, som resiterte små dikt, eller Iko-Tako-viruset, som konverterer bilder til programmer gjennom bilder Erstattet blekksprut.
• ondsinnede virus: Et av de mest skadelige datavirusene var "I love you virus". I år 2000 forårsaket det skader anslått til ni milliarder amerikanske dollar over hele verden og ødela dataene til over 50 millioner Internett -brukere. Sobig.F -viruset var enda mer skadelig. Det sies å ha forårsaket mer enn 37 milliarder amerikanske dollar i skader over hele verden og delvis påvirket flytrafikken i Nord -Amerika. "Mydoom -viruset" mottok også grusom beryktelse. På dagen for den største påvirkningen sies det å ha bremset deler av Internett med opptil ti prosent.

Nåværende trussel: Fileless virus

Et relativt nytt fenomen innen skadelig programvare er såkalte "fileless virus". Disse datavirusene trenger ikke lange rader med ondsinnet kode og er derfor svært vanskelige å oppdage med virusbeskyttelsesprogrammer.

Den såkalte "Power Shell" blir ofte angrepet av Windows. Dette gjør at kriminelle med filøse virus kan få kontroll over en PC.

Det som er spesielt vanlig er at et lite skript skjult i HTML -koden til en e -post eller til og med et nettsted er nok til å infisere en datamaskin. Gode nyheter: De filløse virusene har hittil hovedsakelig utnyttet sikkerhetshull i nettleseren eller i Office -programmer. En annen grunn til at du bør holde programvaren din oppdatert. Dette gjelder spesielt nettleseren din.

Konklusjon: Flere trusler fra datavirus

Som du har sett, kan datavirus skape kaos på mange forskjellige måter. Det er derfor desto viktigere at du oppdaterer antivirusprogrammet ditt regelmessig, slik at du kan avverge de siste truslene fra datavirus, datormek og annen skadelig programvare.

FAQ

Hvordan kan jeg beskytte meg selv mot datavirus?

Det er to utgangspunkt for å beskytte deg mot datavirus: teknologi og bruksatferd.

Tekniske forholdsregler:

• Antivirusprogrammer: Det er nå et bredt spekter av kraftige antivirusprogrammer som på en pålitelig måte kan beskytte datamaskinen din mot virusangrep. Bruk et av disse programmene.
• Hold antivirusprogrammer oppdaterte: Last alltid ned nye oppdateringer av virusbeskyttelsesprogrammer. Fordi disse oppdateringene inneholder de nyeste variantene av datavirus. En oppdatering kan sammenlignes med en vaksinasjon. Oppdateringen må alltid være forberedt på de siste farene for å kunne beskytte seg selv effektivt.
• Oppdater operativsystemet regelmessig: Datavirus bruker ofte kjente sikkerhetshull for å infisere datamaskinen. For å lukke disse smutthullene bør du alltid bruke den nyeste versjonen av operativsystemet.
• Oppdater dataprogrammene dine regelmessig: kriminelle utnytter svakheter i utdatert programvare for å bringe datavirus i omløp. Ved å oppdatere programvaren minimerer du risikoen for at datamaskinen din blir infisert av et virus.

Forebygging av typen datamaskinbruk:

• Bare last ned filer fra kjente og pålitelige kilder: Når du laster ned filer fra Internett, må du sørge for at de kommer fra anerkjente kilder. Unngå for eksempel nedlasting fra forum.
• Bare åpne e-postvedlegg fra avsendere du kjenner: Hvis du sender deg ukjente e-poster med vedlegg, bør du ikke åpne dem, men heller slette dem umiddelbart.
• Ikke åpne e-postmeldinger med ukjente filtillegg: Hvis du er usikker på om filtypen til et e-postvedlegg virkelig er riktig, bør du ikke åpne e-posten og heller spør avsenderen igjen.
• Begrens brukerrettigheter på PCen: Ved å begrense brukerrettigheter kan du ofte forhindre datavirus i å endre filer uavhengig av andre brukere.
• Ikke klikk på lenker du finner på sosiale medier uten å tenke deg om to ganger: skadelig programvare kan spre seg "viralt" i ordets rette forstand, spesielt via sosiale medier. Hvis du vil klikke på en lenke i et innlegg, bør du sjekke nøye på forhånd hva lenken er.
• Ikke få panikk hvis det dukker opp en tvilsom melding på din PC: Mange kriminelle prøver å dra nytte av usikkerheten til Internett -brukere ved å spre falske varselmeldinger. Ved å klikke på meldingen blir datamaskinen infisert med et virus. Anta at anerkjente antivirusprogrammer ikke sender slike meldinger.
• Ikke bruk makroer i Office -programmer: Makroer er kjørbare filer i Office -programmer, for eksempel Microsoft Word. Disse elementene er deaktivert av Microsoft som standard. Ikke aktiver dette hvis en ukjent kilde ber deg om å gjøre det.

Er smarttelefonen min automatisk beskyttet mot datavirus?

Datavirus kan også infisere smarttelefoner. Dette skjer imidlertid sjeldnere enn å infisere stasjonære PCer eller bærbare datamaskiner. Likevel bør du være forsiktig når du bruker Internett og åpner ukjente filvedlegg, samt laster ned apper fra ukjente utviklere.

For å sikre at du ikke laster ned skadelig programvare til smarttelefonen din, bør du bare bruke apper og programmer som er tilgjengelige i appbutikkene til de populære iOS- eller Android -operativsystemene.